Samarbeidsmøte Hustadvika vgs og næringslivet

Hustadvika vgs la frem 10 konkrete tiltak de hadde valgt ut for diskusjon for et tettere samarbeid med næringslivet.

Samarbeidsmøte med Hustadvika vgs - næringslivet og Hustadvika kommune

Det ble gjennomført et bredt samarbeidsmøte på Hustadvika videregående skole 27. januar 2026, med representanter fra Hustadvika kommune, Hustadvika Næringsforum, en rekke lokale bedrifter og næringsaktører, samt ansatte fra skolen. Temaene dreide seg om behovet for tettere samarbeid mellom skole, kommune og næringsliv, kampen om arbeidskraften og nødvendigheten av å sikre lokal rekruttering.


Rektor uttrykte ønske om et mer formalisert samarbeid gjennom et årshjul som kan gi samarbeidspartnerne mer forutsigbarhet og elevene økt relevans i fagene. Rektor gikk gjennom ti konkrete tiltak for samarbeid, som bedriftsbesøk, gjesteundervisning, praksisplasser, prosjektarbeid, involvering av sensorer fra næringslivet, læreplasser etter VG2, sommerjobber, lærerhospitering, fagbrev for ansatte i bedrift og styrking av arbeidslivsfaget i ungdomsskolene. Dette er ikke nye ideer, men kjente tiltak som nå må settes systematisk på agendaen.


Rektor løftet også fram behovet for praksisplasser for VG1-elever innen TIP (TIF), gjerne observasjonspraksis fra elever som ønsker å velge retningen som bedriften representerer. Rektor ønsket også et tettere samarbeid med ungdomsskolene, særlig når det gjelder arbeidslivsfaget.


Næringsforumet og bedriftene ga deretter sine innspill. Flere støttet tanken om et felles årshjul. Det ble fremhevet at det må være rom for både planlagte og spontane tiltak. Representanter fra HD Hyundai og Vikomar understreket at de gjerne deltar i langsiktige prosesser, og Vikomar fortalte at de allerede har flere elever i deltidsjobb på kveldstid og helg, og at de ser stor verdi i å bidra til elevenes utvikling, både faglig og sosialt.


Salmon Center Molde og akvakultur/naturbruk ved skolen beskrev et godt samarbeid og fremhevet viktigheten av at elevene kommer tidlig inn i både visningssenteret og bedriftene, ettersom dette ofte leder til læreplass i VG2. Det ble også løftet muligheter for mer samarbeid mot helse- og oppvekstfagene, eksempelvis om familie, kosthold og barn og unge.


Shell Nyhamna uttrykte bekymring over mangelen på lærlinger og understreket behovet for tydelig dialog mellom skole og bedrift om kompetansebehov og forventninger. Shell ønsker å prioritere Hustadvika vgs og har faste datoer som kan legges inn i et årshjul. Bedriften er også positive til å ta imot utplasseringselever og ønsker en langsiktig plan.


Avdelingsleder for TIF/RM/fengselsundervisning ved skolen pekte på at mange skoler ønsker utplasseringsplasser hos lokale bedrifter, og at faste perioder derfor vil være viktig. Det ble også påpekt at tidlig relasjonsbygging er avgjørende: om bedriften finner én riktig elev som passer, kan det være grunnlaget for et mangeårig samarbeid.


Han orienterte også kort om fullføringsreformen i skoleverket fra 2025 med ny fagbrevmodell som gjør at ansatte kan gå opp til fagbrev med langt under 5 års praksis via den nye modulstrukturerte voksenopplæringsmodellen og at skoler kjører piloter på dette i år innenfor industriteknologi og kokk- og sevitør.


Omya Hustadmarmor understreket behovet for et tydelig årshjul, spesielt fordi prosessindustrien har ulike årsrytmer. Samtidig løftet de utfordringer med elever som faller utenfor, flyktningetjenesten og voksne som trenger kvalifisering.


Representanter fra både Brunvoll og TINE viste til den eksiterende samarbeidsarenaen Romsdal Forum for Teknologiske Fag (RFfTF) og gode erfaringe med YSK-elever allerede fra VG1. De viste også til erfaringer fra utplassering på VG1 TIF fra Romsdal vgs. De trakk også frem viktigheten av å motivere elevene og pekte på NAV som en viktig kunnskapsleverandør om arbeidsmarkedet. Brunvoll fremhevet samtidig at det fungerer best når elever selv søker praksis – da får de motiverte kandidater.


Diskusjonen dreide seg videre inn på hvilke av de ti tiltakene som oppleves som viktigst. Utplassering/praksis og samarbeid ble trukket fram som hovedprioritering.


Komunedirektøren problematiserte utenforskap og beskrev at mange unge mangler selvmotivasjon. Han etterlyste tydeligere fordeling av ansvar i regionen, blant annet når det gjelder sommerjobber for ungdom som ikke tar initiativ selv.


Ordføreren minnet om arbeidet med visjoner og ambisjoner under tittelen «Hustadvika 2040», og vektla at regionen må snakke mer om løsninger enn utfordringer. Han roste skolens initiativ og pekte på det store potensialet for samfunnsutvikling. Videre understreket han betydningen av samarbeid mellom næringsliv, kommune og frivillighet, samt behovet for flere gode møteplasser.


PTG FrioNordica uttrykte stor vilje til å ta inn flere lærlinger, men også bekymring for at konkurransen vil øke fremover, særlig ettersom mange utenlandske arbeidere nå returnerer til hjemlandet. Dette gjør at lokal ungdom er blitt en viktigere ressurs.


Fra skolen ble det også pekt på behovet for at elever – særlig studieforberedende idrettsfag – får bedre innsikt i hvilke jobber og utdanningsløp som finnes i regionen. Karrieredagene ble også løftet frem, men med et ønske om bedre tilrettelegging slik at alle elever faktisk stopper opp og deltar aktivt.


Flere deltakere pekte til slutt på gode erfaringer med ungdomsmesser og utdanningskvelder der både elever og foreldre deltar, og det ble uttrykt ønske om å samkjøre dette bedre med ungdomsskolene.